Første del av læringsteorier

Forrige onsdag gikk vi gjennom læringsteorier i pedagogikken; behaviorismen og kognitivisme. Vi begynte med å lage et tankekart over hva vi husket av behaviorismen. Noe av det vi skrev opp på tankekartet var ”operant betinging, Thorndike og Skinner”, ”straff og belønning”, ”hedonisme(gulrotprinsippet)” og ”Skinner fokuserte på belønning”. Ut i fra behaviorismen ser vi at en elev har lært ved at atdferden har blitt endret. Dersom eleven får positiv respons av elever eller lærere vil atferden etter hvert endres. Thorndike og Skinner fokuserer på belønning. Dette blir kalt operant betinging. Straff tones ned fordi det kunne skape usikkerhet. Klassisk betinging er da mer en refleks. Pavlov fant ut fra sine hundeforsøk at dersom hundene alltid hørte en klokke før de fikk mat, ville de forbinde klokken med mat. Observasjon er sentralt i behaviorsimen.
Vi diskuterte menneskesynet, læringssynet og kunnskapssynet. Behaviorismen fokuserer på det ytre ved eleven, og det som er viktig er det som kan måles av kunnskap.
Vi lagde tankekart på kognitivismen også, og vi skrev blant annet "tilpasset undervisning", "hukommelse", "skjema" og "Piaget, assimilasjon og akkomodasjon". Kognitivismen fokuserer på det som skjer inne i hodet. Når en lærer henter en kunnskap fra langtidsminnet og kobler til nytt stoff. Man må også ha kunnskap om hvordan hver elev lærer best for å kunne tilpasse undervisningen. Piaget bruker uttrykket skjema for det eleven kan fra før. Når elevene skal lære noe sammenligner de skjemaet sitt til det nye, og om det ikke stemmer må de utvide skjemaet.