Siste blogg for i år

Nå er det snart slutt på skoleåret, og det er stort sett bare eksamener igjen før det blir sommerferie. Før jeg tar sommerferie med bloggingen skal jeg skrive litt om hva vi gjorde de to siste pedagogikktimene, og til slutt en oppsummering av hele året.

Onsdag i uke 16 møtte vi opp på Børtveit for å spise frokost. Børtveit var et lite og koselig hus bak skolen jeg aldri hadde lagt merke til før, og jeg hadde litt problemer med å finne det. Etter vi hadde spist frokost satte vi oss i grupper og fortalte om hvordan vi hadde det i praksis. Vi snakket spesielt om motivasjon og tilpassa opplæring.
Når det gjelder motivasjon kom vi fram til noen ting vi mente var viktig for at elevene skulle bli motiverte. Det første punktet var variasjon på innholdet i timene. Det er viktig med varierte arbeidsmetoder for elevene og variasjon i lærerens undervisning. En må også velge et passende nivå; det må ikke være for lett, og heller ikke for vanskelig. Om en er godt forberedt til timene kan også være motiverende. En kan for eksempel innlede ett nytt emne med en god historie som har noe med emnet å gjøre. For å skape motivasjon kan en også vise hvilken relevans emnet har for det "virkelige livet".
Tilpassa opplæring er viktig i skolen, og en kan tilpasse opplæringa for hver elev ved å for eksempel lage individuelle lekseplaner. En kan også bruke gruppearbeid slik at hver elev jobber med en annen som er omtrent på samme nivået. Det er viktig med ekstraoppgaver til de elevene som blir kjapt ferdig med oppgavene. Når en tenker tilpassa opplæring, tenker en ofte at en må få med seg de svake i et fag, men en må heller ikke glemme de sterke elevene. En må også tilpasse grensesettingen for hver elev for ingen elever er like. Tilpassa undervisning er også viktig for elevene. En kan for eksempel lage aktiviteter ut fra VAKT-prinsippet(Visuell, Auditivt, Kinestetisk og Taktil), en kan ha prosjektarbeid, gruppearbeid eller praktisk arbeid.
Dagen på Børtveit ble en fin oppsummering av praksis med frokost og historier!

Torsdag i uke 17 hadde vi pedagogikktimer om veiledning og vurdering. På norske skoler får ikke elevene karakterer før de begynner i 8. klasse. En er ofte forsiktig på barneskolen med å gi negative kommentarer, og elevene får ofte "bra", "flott" osv. Tilbakemeldingene viser da ikke hvor god prestasjonen faktisk er, og overgangen til ungdomsskolen kan da bli veldig vanskelig. Formålet med karakterer og vurdering er at elevene skal bli motiverte til å lære det de ikke kan eller til å jobbe mer med ting de fikk dårlige tilbakemeldinger på. Vi fikk også en case i denne timen om Ida. Hun jobber mye og godt med fagene, både hjemme og på skolen, men på en prøve fikk hun en god 2-er. Som lærer har en lyst å gi en 3-er som belønning for god innsats over lenger tid. Hva vil en gjøre da? Vi diskuterte først i grupper og etterpå i klassen. Da så jeg at karaktersetting kan være ganske vanskelig. Gruppa jeg var på kom fram til at vi ville likevel gi henne en 2-er, og snakke med henne. Om en gir henne bedre karakter, når hun egentlig ikke skulle hatt det, vil det ikke være likt som resten av klassen, og hva skal en da gjøre om hun forbedrer seg og får en 3-er på neste prøven? Dersom en ikke har karakterer kan en også rose arbeidsinnsats, mens karakterer bare kan settes på grunnlag av basisferdighetene. Karakterer er også grupperelatert fordi elevene blir sammenliknet med hverandre. Dermed kan en bare skrive kommentarer til karakteren om en synes eleven skulle hatt en bedre karakter.
I denne timen gikk vi også gjennom elevsamtalen og hva en bør snakke om og ta opp på en elevsamtale.

Det har vært et spennende år med pedagogikk. Faget var helt nytt for meg, og jeg visste ikke egentlig hva det gikk ut på. Spesielt synes jeg de uvanlige timene var veldig kjekke som for eksempel når vi gikk tur eller når vi spiste frokost på Brøntveit. I begynnelsen av året syntes jeg også det var spennende med IKT i undervisningen. Jeg har lurt på hvordan jeg kunne redigere filmer, og nå har jeg lært det. Jeg har også lært å lage animasjon og collage i Photoshop, og nå har jeg lært meg å legge ut oppgaver på arbeidsboken.
Etter dette året med pedagogikk har jeg lært mye nyttig om data, men jeg har også lært mye om for eksempel læringsteorier. Vi hadde en stor oppgave vi skulle levere inn før jul om læringsteorier, og da lærte jeg en del om VAKT-prinsippet, Vygotsky og Skinner.


Etter jul har vi også hatt en stor tverrfaglig oppgave i matematikk og pedagogikk om motivasjon. Den har jeg lagt ut i arbeidsboken uredigert. Oppgaven var å skrive om et emne i matte vi skulle ha i praksis med fokus på motivasjon. Vi hadde forskjellige typer oppgaver som skulle være motiverende for elevene og som skulle få med alle elevene. Vi hadde om emnet "måling", og vi ønsket en dag ute som en innledning til temaet. Da skulle de få prøve å måle ulike lengder med seg selv eller andre gjenstander. Vi tenkte da på VAKT-prinsippet og på de kinestetiske og taktile elevene. Det ville også vært motiverende for dem å prøve noe de ikke hadde prøvd før, og de kunne se konkret hva måling kunne brukes til. Dersom de ikke hadde fått måleredskaper, kunne de også sett hvor kjekt det er å ha et målebånd. Vi fikk ikke prøvd ut utedagen med måling da vi var i praksis. Vi brukte noen av oppgavene i timene, og elevene målte gulver, vegger og andre ting i klasserommet. Vi hadde også en utedag hvor vi grillet og hadde forskjellige poster. På en av postene der hadde vi litt matematikk med måling.

Nå var det endelig sommerferie i pedagogikken. Takk for i år og god sommer alle sammen!!

Foto: Camilla U. K.

Praksis og prosjekt

Nå var den siste praksisperioden over for i år. Vi har vært 3 uker i praksis, og på de ukene har jeg lært mye forskjellig. Vi har blant annet prøvd oss på et tverrfaglig tema som het valg i kvardagen, vi har prøvd ut dramaforløp og påskeverksted. Det har vært kjekt, men også vanskelig og utfordrende.

Tirsdag begynte vi på skolen igjen og der begynte vi med et yrkesseminar. Toril og Tormod hadde først forelesninger om blant annet pliktetikk og konsekvensetikk. Etterpå delte vi oss i grupper og fikk utdelt fire forskjellige ”caser”. Den ene casen var om en lærer som lurte på om hun skulle kle seg på en måte som ikke støter mot foreldrenes muslimske tro, eller om hun skulle kle seg som hun ville. Den andre casen var om en mor som fikk se at sønnen ble kalt dum og ekkel. Moren ble helt fortvilet og lærerene på lærerrommet lo av henne og fortalte det videre da hun var gått. Den tredje casen var om noen foreldre som kom til læreren og ville at hun skulle snakke med datteren. De mente at datteren var umulig hjemme og at læreren skulle hjelpe til. Den siste casen var om en lærer som ikke visste hva han skulle gjøre med en ny elev med tilpasningsvansker. Alle foreldrene i klassen mener denne eleven ikke skal få være med på klasseturen slik at klassemiljøet skulle bli bra igjen. Det første vi gjorde var at vi fant ut hva som var hovedproblemet i disse ulike casene. Deretter fant vi handlingsalternativ med konsekvensetisk- og pliktetisk analyse på hver av dem. Vi jobbet lenge med disse oppgavene i gruppa, og i tillegg lagde vi våre egne 10 yrkesetiske bud for lærere. Vi var ganske enige med hvilke bud vi ville ha med. Vi var mer uenige i hvilken rekkefølge de skulle stå i, men vi klarte å bestemme oss til slutt!

De 10 bud for lærere:

1. Læreren skal være et forbilde for elevene
2. Læreren skal ha et godt forhold til kollegaene
3. Læreren skal ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte
4. Læreren skal kunne se hver elev
5. Læreren skal kunne gi tilpasset opplæring
6. Læreren skal hode sin taushetsplikt
7. Læreren skal kunne variere skoledagen
8. Læreren skal være inkluderende
9. Læreren skal ha faglig, didaktisk og yrkesetisk kompetanse
10. Læreren skal være ærlig så langt dette er mulig

Seminaret avsluttet vi på fredagen med framlegg av det vi hadde kommet fram til i løpet av disse dagene. Vi skulle finne ut forkjellige handlingsalternativer, hva som var konsekvensetikk og hva som var pliktetikk. Til slutt hadde vi framføring av det vi hadde kommet fram til og en diskusjon om emnene. Det var et ganske spennende prosjekt med problemer vi kan møte på i en jobb som lærer.

Andre del av læringsteorier og tilpasset opplæring

På onsdag hadde vi om tilpasset opplæring i pedagogikken. Tilpasset opplæring er en utfordring for skolen, for elevene har ulike behov den må ta hensyn til. Skolen må ta hensyn til elever med fysiske, psykiske, elever med forskjellig språk og verdier og hjemmeforhold. Piaget mente at barn konstruerer sin egen kunnskap, og de må dermed få undervisning på sitt nivå. Han mente også at egen aktivitet er viktig for læring - aktivitetspedagogikken. VAKT-modellens formål er at hver elev skal få den læringsstilen en lærer best av, men også få trening i andre læringsstiler. Sterke elever i en klasse kan også fungere som et "støttende stillas" eller "den mer kompetente annen". De kan hjelpe elever som er svakere enn dem, og de utvikler også verbale ferdigheter ved å hjelpe. Det er lite en kan lære på egenhånd, men ved et støttende stillas, kan en lære mye.
Vygotsky mener at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling, og at språket er det viktiste redskapet for læring. Det var viktig at utfordringen ligger innenfor rammen av den proksimale utviklingssonen slik at eleven har noe å strekke seg etter, og har mulighet til å fullføre.
Piaget mener at læring skjer når det er en ubalanse mellom det en kan fra før og noe nytt. I seg selv vil det være motiverende å skape likevekt, og det vil føre til læring.
Dewey mener at vi lærer gjennom praksis. Undervisningen skal være utforskende og være knyttet til erfaring der elevenes erfaring er utgangspunktet. For å få svar på spørsmålene sine, må de undersøke.
I timen snakket vi også om Mead som er opphavsmannen bak symbolsk interaksjonisme. Han er kjent for speilingsteorien sin som sier at vi danner vårt selvbilde etter andres reaksjoner.
Gardener fokuserte på hvor forskjellige elevene er. Han mente man måtte fokusere på elevenes sterke sider og lanserte teorien om multi-intelligenser. Dunn og Dunn tok utgangspunkt i hans teori og kom fram til VAKT-prinsippet. VAKT står for Visuell, Auditiv, Kinestetisk og Taktil, og er de fire hovedretningene innen læringsstiler.

Første del av læringsteorier

Forrige onsdag gikk vi gjennom læringsteorier i pedagogikken; behaviorismen og kognitivisme. Vi begynte med å lage et tankekart over hva vi husket av behaviorismen. Noe av det vi skrev opp på tankekartet var ”operant betinging, Thorndike og Skinner”, ”straff og belønning”, ”hedonisme(gulrotprinsippet)” og ”Skinner fokuserte på belønning”. Ut i fra behaviorismen ser vi at en elev har lært ved at atdferden har blitt endret. Dersom eleven får positiv respons av elever eller lærere vil atferden etter hvert endres. Thorndike og Skinner fokuserer på belønning. Dette blir kalt operant betinging. Straff tones ned fordi det kunne skape usikkerhet. Klassisk betinging er da mer en refleks. Pavlov fant ut fra sine hundeforsøk at dersom hundene alltid hørte en klokke før de fikk mat, ville de forbinde klokken med mat. Observasjon er sentralt i behaviorsimen.
Vi diskuterte menneskesynet, læringssynet og kunnskapssynet. Behaviorismen fokuserer på det ytre ved eleven, og det som er viktig er det som kan måles av kunnskap.
Vi lagde tankekart på kognitivismen også, og vi skrev blant annet "tilpasset undervisning", "hukommelse", "skjema" og "Piaget, assimilasjon og akkomodasjon". Kognitivismen fokuserer på det som skjer inne i hodet. Når en lærer henter en kunnskap fra langtidsminnet og kobler til nytt stoff. Man må også ha kunnskap om hvordan hver elev lærer best for å kunne tilpasse undervisningen. Piaget bruker uttrykket skjema for det eleven kan fra før. Når elevene skal lære noe sammenligner de skjemaet sitt til det nye, og om det ikke stemmer må de utvide skjemaet.

Happening, Motivasjon og Videoredigering

I uka som gikk hadde vi en annerledes dag. Vi brukte onsdagen til spill, som barn bruker mye tid på. Jeg syntes det ble en veldig kjekk dag! Vi spilte Buzz, danset med dansematte, spilte Eyetoy, spilte The Sims og Singstar. Jeg hadde prøvd alt før, untatt dansematten. The Sims og Singstar har jeg mer peiling på, det har jeg spilt mye. Det var veldig kjekt med litt variasjon fra de vanlige dagene!

På torsdagen hadde vi om motivasjon i pedagogikk. Jeg lærte litt om indre og ytre motivasjon og om hva som skaper motivasjon.

I dag har vi hatt om videoredigering på skolen. Vi hadde et lite kurs på to timer hvor vi lærte å redigere videoklipp. Det var utrolig spennende, og jeg har hatt lyst til å lære det lenge. Vi fikk først se en svensk bruksanvisning på MovieMaker(som jeg egentlig hadde i lekse) og etterpå prøvde vi å lage en film selv. Filmen jeg lagde den timen var ikke det beste jeg har sett, men det var bare en test =). Nå vet jeg iallefall alle mulighetene jeg har når en skal redigere en film.

Nytt år

Nå var det nye året begynt, og i dag har jeg hatt første timen i ped etter julen. Vi lærte om digitale sammensatte tekster og så på eksempler. Det var spennende å se andre måter å bruke data på. Jeg ble spesielt imponert over Microsoft Reader som kunne brukes til å lage lydbøker. Det fungerte ikke så bra på norsk, men jeg tror det går fint an å bruke på engelsk.
Vi fikk også en ny oppgave i pedagogikk og norsk. Oppgaven var å lage demoversjoner av to bøker som skal få elevene til å lese bøkene. Det vil bli utrolig spennende å se hva vi kan få til å lage.

For nesten en uke siden var jeg også i punktpraksis, hvor jeg lærte litt om barn og nye medier. Jeg trodde ikke jeg ville bli så overrasket over hvordan barn bruker internett og mobiler, men det var noen ganger jeg ble overrasket likevel. Praksisskolen presenterte både negative og positive sider ved de nye mediene, og vi fikk se hva elevene kan bruke data til med på skolen. Vi fikk se hva de ulike trinnene brukte data til også. I fjerde klasse brukte de data til lå lære om klokken, i femte klasse fikk vi se hvordan de lagde film ved å ta bilder, og i sjette klasse viste elevene hjemmesidene sine. På slutten av dagen fikk vi også en oppgave fra praksislærerene som gikk ut på å lage presentasjoner.

Juleferie

Nå var det endelig juleferie igjen. Den har jeg ventet lenge på! Desember har gått alt for kjapt, og jeg har egentlig ikke kommt i julestemning enda. Jeg håper det kommer en av de nærmeste dagene. På skolen de siste ukene har vi lagd pepperkakehus i matten og skuespill om nisser i drama og norsk. I ped har vi lagd collage og animasjon. Jeg strevde litt med å få til animasjonen og collagen, men jeg husket heldigvis noe av det vi gjorde i timen. Etter mye fram og tilbake ble jeg endelig ferdig. Bildene jeg har på collagen tok jeg selv da vi holdt på med pepperkakehuset. Det var ganske spennende med photoshop, men det var også litt vanskelig. Jeg fikk heldigvis til det jeg skulle gjøre.

God jul og godt nyttår til alle!