Praksis og prosjekt
Nå var den siste praksisperioden over for i år. Vi har vært 3 uker i praksis, og på de ukene har jeg lært mye forskjellig. Vi har blant annet prøvd oss på et tverrfaglig tema som het valg i kvardagen, vi har prøvd ut dramaforløp og påskeverksted. Det har vært kjekt, men også vanskelig og utfordrende.
Tirsdag begynte vi på skolen igjen og der begynte vi med et yrkesseminar. Toril og Tormod hadde først forelesninger om blant annet pliktetikk og konsekvensetikk. Etterpå delte vi oss i grupper og fikk utdelt fire forskjellige ”caser”. Den ene casen var om en lærer som lurte på om hun skulle kle seg på en måte som ikke støter mot foreldrenes muslimske tro, eller om hun skulle kle seg som hun ville. Den andre casen var om en mor som fikk se at sønnen ble kalt dum og ekkel. Moren ble helt fortvilet og lærerene på lærerrommet lo av henne og fortalte det videre da hun var gått. Den tredje casen var om noen foreldre som kom til læreren og ville at hun skulle snakke med datteren. De mente at datteren var umulig hjemme og at læreren skulle hjelpe til. Den siste casen var om en lærer som ikke visste hva han skulle gjøre med en ny elev med tilpasningsvansker. Alle foreldrene i klassen mener denne eleven ikke skal få være med på klasseturen slik at klassemiljøet skulle bli bra igjen. Det første vi gjorde var at vi fant ut hva som var hovedproblemet i disse ulike casene. Deretter fant vi handlingsalternativ med konsekvensetisk- og pliktetisk analyse på hver av dem. Vi jobbet lenge med disse oppgavene i gruppa, og i tillegg lagde vi våre egne 10 yrkesetiske bud for lærere. Vi var ganske enige med hvilke bud vi ville ha med. Vi var mer uenige i hvilken rekkefølge de skulle stå i, men vi klarte å bestemme oss til slutt!
De 10 bud for lærere:
Tirsdag begynte vi på skolen igjen og der begynte vi med et yrkesseminar. Toril og Tormod hadde først forelesninger om blant annet pliktetikk og konsekvensetikk. Etterpå delte vi oss i grupper og fikk utdelt fire forskjellige ”caser”. Den ene casen var om en lærer som lurte på om hun skulle kle seg på en måte som ikke støter mot foreldrenes muslimske tro, eller om hun skulle kle seg som hun ville. Den andre casen var om en mor som fikk se at sønnen ble kalt dum og ekkel. Moren ble helt fortvilet og lærerene på lærerrommet lo av henne og fortalte det videre da hun var gått. Den tredje casen var om noen foreldre som kom til læreren og ville at hun skulle snakke med datteren. De mente at datteren var umulig hjemme og at læreren skulle hjelpe til. Den siste casen var om en lærer som ikke visste hva han skulle gjøre med en ny elev med tilpasningsvansker. Alle foreldrene i klassen mener denne eleven ikke skal få være med på klasseturen slik at klassemiljøet skulle bli bra igjen. Det første vi gjorde var at vi fant ut hva som var hovedproblemet i disse ulike casene. Deretter fant vi handlingsalternativ med konsekvensetisk- og pliktetisk analyse på hver av dem. Vi jobbet lenge med disse oppgavene i gruppa, og i tillegg lagde vi våre egne 10 yrkesetiske bud for lærere. Vi var ganske enige med hvilke bud vi ville ha med. Vi var mer uenige i hvilken rekkefølge de skulle stå i, men vi klarte å bestemme oss til slutt!
De 10 bud for lærere:
- Læreren skal være et forbilde for elevene
- Læreren skal ha et godt forhold til kollegaene
- Læreren skal ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte
- Læreren skal kunne se hver elev
- Læreren skal kunne gi tilpasset opplæring
- Læreren skal hode sin taushetsplikt
- Læreren skal kunne variere skoledagen
- Læreren skal være inkluderende
- Læreren skal ha faglig, didaktisk og yrkesetisk kompetanse
- Læreren skal være ærlig så langt dette er mulig